BraMann50 sier: Det er lov å ta kontakt om du er slank kvinne under 53 og har lyst til å bli kjent med en snill mann fra Romerike :)
Skriv Skriv her Skriv i megafonen
Anonym
Opprettet 12.12.2015 av Anonym.
Barna dine er ikke det viktigste i livet!


DEL1:

Det er riktig. Barna dine er IKKE det viktigste i livet ditt. Ikke jobben din heller. Eller vennene dine. Eller hobbyen din. Ikke engang fotballaget ditt eller mobiltelefonen din. Det er din ektefelle/partner som bør komme først. Men tør du det? Mange får en interessant reaksjon når de leser overskriften. Er ikke barna våre viktigst? Hva er det du sier!? Alle vet jo at barna alltid er det viktigste?

Reaksjonen er forståelig. Nå til dags gjør foreldre alt for barna sine. Både hverdager, kvelder, helger og ferier sentreres rundt barna våre. De føler seg sannsynligvis som sentrum i universet oftere enn godt er. Og vår ektefelle/partner? Altfor ofte kommer han/hun i praksis et godt stykke nede på lista, et sted etter både jobb, hobbyer og mobiltelefoner.

Så hvor er det egentlig vi vil med dette? Jo, vi lurer på om mange foreldre har glemt hva som er det viktigste i livet.

Vi bruker så mye tid på å være “perfekte foreldre”, at vi ofte glemmer å gi barna våre det de virkelig trenger. Nemlig gode eksempel. Gode eksempel på hvordan et bra ekteskap/forhold kan se ut.

Barn gjør ikke som du sier. De gjør som du gjør. (Eller noen ganger stikk motsatt av det du gjør som en motreaksjon, noe som fortsatt i praksis er å modellere ditt eksempel.) Barna lærer fra de eksemplene vi setter for dem, enten vi vil eller ikke.

Så hvilket eksempel setter vi egentlig når barna blir sentrum i foreldrenes solsystem? For når dette skjer, er det ikke lenger barnas behov det egentlig handler om, er det vel…? Og det er ikke barnas oppgave å være hovedkilden til foreldrenes behov for kjærlighet og trygghet.


Svar på innlegg

Anonym
#1. Postet 12.12.2015 av Anonym
DEL 2:

Men når vi voksne ikke lenger våger å basere oss på vårt romantiske forhold som vår viktigste kilde til kjærlighet og trygghet i livet, får ofte barna denne utakknemlige oppgaven i stedet. Og det er ikke barnas jobb. Deres jobb er bare å være barn. Så hvordan kan du vite om du også har gått i denne fella eller ikke? Her er noen spørsmål du kan stille deg:

Føler din partner at du elsker og respekterer han/henne like høyt som barna dine? Ser barna dine med jevne mellomrom tydelige eksempel på at du prioriterer din partner? Ser barna dine med jevne mellomrom at foreldrene kysser og klemmer hverandre, og ikke bare er foreldre men også kjærester? Hvem er din viktigste kilde til kjærlighet, kontakt og trygghet – barna dine eller partneren din? (kjenn godt etter før du svarer på dette spørsmålet). Hvem er din største kilde til å føle deg spesiell, viktig og betydningsfull? Barna, jobben eller partneren din?

Hvis du setter barna høyere enn din partner, gjør du på ingen måte barna dine noen tjeneste. Det er ikke dine barns oppgave å gi deg kjærlighet og trygghet. Deres oppgave er bare å være barn.

Anonym
#2. Postet 12.12.2015 av Anonym
DEL 3:

Så hva vil det si i praksis å sette sin partner først? La oss understreke at hvis huset brenner eller båten synker er det fortsatt ungene dere redder først, det er ikke det vi mener. Poenget er at familien fungerer best når de to foreldrene samarbeider godt, er lykkelige sammen og prioriterer forholdet sitt høyere enn andre ting.

Og heldigvis henger dette så fint sammen at et godt forhold mellom foreldrene, også er den den største gaven dere kan gi til barna deres. Å ha et godt forhold til din partner er til og med det viktigste du kan gjøre for å prestere bedre på jobben. Noe å tenke på for HR-avdelinger rundt om i landet…

Det betyr ikke at foreldrene skal bruke all ledig fritid på hverandre (det er som vi vet umulig), men det betyr at du innerst inne vet hva som er viktigst for deg, og at du har en intensjon om å prioritere din partner høyest når det er praktisk mulig. Poenget er at du vet innerst inne hva som egentlig er viktigst.
Anonym
#3. Postet 12.12.2015 av Anonym
DEL 4:

  • Denne bevisstheten vil gjøre det naturlig å sende din partner et skjevt blikk som hun/han vet nøyaktig hva betyr mens dere står midt i middagslagingen.
  • Denne bevisstheten vil hjelpe deg til å si “Nei, lille venn, akkurat nå snakker mor og jeg sammen. Vent til vi er ferdige”.
  • Denne bevisstheten vil få deg til å legge perfeksjonismen til side og tenke at dette er “bra nok” – la oss gjøre noe moro sammen når ungene har lagt seg i stedet for å rydde enda mer.
  • Denne bevisstheten vil gjøre at du prioriterer å bestille barnevakt til fredag slik at dere kan få litt tid sammen alene.
  • Denne bevisstheten sørger for at du inkluderer din partner mer i livet ditt, kanskje gjennom å bruke litt mer tid på den ene interessen dere har felles.
  • Denne bevisstheten vil sørge for at dere gjør det som trengs for å holde emosjonell kontakt og være der for hverandre, selv med alt som foregår rundt dere i huset og alt som skal gjøres hver dag.

Fordi du vet at når forholdet ikke fungerer, fungerer heller ingenting annet i familien særlig bra. Fordi du vet at forholdet ditt er verdifullt i seg selv, og det eneste som kan gi deg virkelig trygghet i livet. Nei, vi mennesker er ikke skapt for å kunne være virkelig trygge kun i seg selv, samme hvor mange (single) selvhjelpsguruer som prøver å innbille deg dette.

Anonym
#4. Postet 12.12.2015 av Anonym
DEL 5:

Når du har som grunnleggende holdning at forholdet/ekteskapet ditt danner en trygg base for alt annet i livet, vil du skape en mye bedre balanse i prioriteringene dine. Et sterkt forhold mellom foreldrene er den største tryggheten barna dine kan få. Og du setter et eksempel som de selv kan følge som voksne (du vil vel at dine barn finner en partner som setter dem først, og som de vil være lykkelig sammen med, gjør du ikke?)

Et godt forhold gjør deg også tryggere og sterkere på jobben. Du vet at din partner støtter deg, og at dere jobber som et team for å skaffe cash til Familien AS, selv om dere rent fysisk er fra hverandre hele dagen. Med et sterkt forhold i bunn er det heller ikke noe problem å spille golf med kompisene eller ta en jentekveld rett som det er. (Hvis forholdet er dårlig, sliter du som regel mye mer med dette…).

Altfor mange foreldre tenker at vi må bare godta å være “samarbeidspartnere” i de 15-20 årene det står på som verst med barna, og så kan vi alltids gi hverandre oppmerksomhet senere. Problemet er bare at det statistisk sett sannsynligvis ikke blir noe “senere” med den innstillingen. Livet foregår akkurat nå, og hvis du overser din partner i dag, vil du etter all sannsynlighet overse henne i morgen også, hvis hun i det hele tatt er der fortsatt…

Anonym
#5. Postet 12.12.2015 av Anonym
DEL 6:

Sex and the City generasjonen er programmert til å være sterke, selvstendige og greie oss selv. Mange er livredde for å basere seg på at partneren vår alltid vil være der for oss og oppfylle våre viktigste behov. Barn, venner, Facebook-likes, jobbstatus, Birken eller kurs i yoga og mindfullness kan ofte virke som mye tryggere kilder til trygghet og kontakt.

Men hva om du i stedet våger å sette din partner først og begynner å investere i forholdet like mye som det fortjener? Det starter med å prioritere hva som er viktigst for deg. Ditt eksempel vil gi barna dine en ubevisst læring som kan være veldig verdifull for dem senere i livet.

Disse 6 delene er en gjengivelse av artikkelen med samme navn. Legger ved linken her:

http://innercastle.no/2014/11/04/barna-dine-er-ikke-det-viktigste-i-livet/



Anonym
#6. Postet 12.12.2015 av Anonym
Jeg var selv i et ekteskap i 11 år hvor alt dreide seg om mine stedøtre. 2 nydelige jenter som idag er 15 og 19 år gamle. Deres mor prioriterte dem, hunder og jobb foran meg og oss som kjærester. Sjelden eller aldri viste hun at hun elsket meg foran barna og familien. Når jeg forsøkte å vise det ble jeg avvist.

Det å være et inventar i eget ekteskap er ille, da er er det bedre å være alene.

Likevel er jeg ikke skapt for å leve alene. Savner det å være to, men jeg savner ikke det jeg hadde. Skal jeg inn i et nytt forhold med barn, så må det være med ei som også vil gi meg samme verdi som sine barn. Ei som vil digge meg like mye som jeg vil beundre henne Uttrykksikonet smile.

Det tror jeg også at barna har godt av!
Anonym
#7. Postet 12.12.2015 av Anonym
Jesus er viktigst,og bør være nummer 1 i livet..Ellers kan det fort gå nedover med både ekteskap,forholdet til barna osv..Det er Han som sørger for oss på absolutt alle plan.:) Sett Jesus først i livet,så skal du se at alt ordner seg. :) Gud velsigne alle sammen!
Anonym
#8. Postet 10.04.2017 av Anonym
Synes barna blir for mye glorifisert...klart man er glad i egne barn. Men finnes det da rom for kone nr 2? Når barna hans eller hennes kommer først, altid? Hva gjør det med kjærligheten til ektefellen?forholdet til Gud? Synes det bare kan være sunnt at barna også kan få kjenne på at at de ikke er vedens navle..og bli tilsidesatt innimellom.
Anonym
#9. Postet 10.04.2017 av Anonym
tror ikke eller eg vett at de ikke funker så bra med steforeldre osv å tror de er en av grunnene til at vi ikke skal bryte ekteskapet osv hmm tenker Jesus å Gud er de du skal prioritere først i livet men forstår hva du mener å er enig i at partnere burde bruke mer tid på hverandre i hverdagen osv å at de og setter ett godt kjærlighets eksempel for barna men eg tenker lever du i Guds kjærlighet å setter pappa Gud å broder Jesus først så lever du i en go kjærlighet som gjør at du og sprer den videre til familien din som gjør at de blir ett bra hjem fylt av kjærlighet fordi lev i Gud å Jesus vandre i deres lys å kjærlighet så vil alt de andre falle på plass å ordne seg osv å utenom de så seier eg bare Gud velsigne dåkke alle vandre i lyset å lev i kjærligheten så godt du kan å skjer de noe så er de tilgivelse å få å og hjelp viss du er utsatt for mye åndelig krig osv si Jesus frelser viss du blir utsatt for angrep eller ja ting som frykt, sinne å andre negative ting så si Jesus frelser ett par ganger å finn roen :) hmm ja nå havna eg innpå ting som ikke var relevant til samtaleemnet sånt sett men jaja fortsatt bra budskap fra vår far å bror i himmelen så ta de me dåkke å Gud velsigne dåkke alle :)
Nå vet jeg ikke om du er pappa eller om du er eller har vært stefar, men om du ikke selv har erfaring som pappa/stefar så skal man være varsom med å komme med bastante påstander og svevende kristne fraser om hvor "enkelt" det er om man bare lever "rett" i sitt forhold som kristen.

At det kan være utfordrende å være steforelder kan jeg skrive under på, men det behøver ikke å være det. Vet om flere stefedre som har et utmerket godt forhold til sine stebarn.

De fleste går nok inn i ekteskapet med en holdning om at det skal vare livet ut, men noen ganger er det dessverre umulig. I andre tilfeller (som i mitt tilfelle) så er det den man giftet seg med som ikke vil være gift lenger. Da hjelper det ikke så veldig hva du vil eller ønsker. Man må være 2 for å få et ekteskap til å fungere.

Jeg har vokst opp med en onkel som søkte Gud og leste mye for å bli en god pappa og en god ektemann. Han fikk det til, men jeg har også sett det motsatte blant kristne menn, blant andre min egen far. Utad lever de som gode kristne, men innad i familen er det ikke sånn.

Linken denne tråden er startet på handler om at barna er viktig, men ikke viktigst. Dersom man som par, samboere eller ektefeller ikke har det bra sammen vil barna også ha det dårlig. Derfor er kjæresten, samboeren og ektefellen den viktigste i livet. Har dere som par det fantastisk så vi barna også ha det vidunderlig. Godt at du ser det :).
BraMann50 sier: Det er lov å ta kontakt om du er slank kvinne under 53 og har lyst til å bli kjent med en snill mann fra Romerike :)
Skriv Skriv her Skriv i megafonen
annonseRadio 3:16