Det er noe som virkelig ligger meg på hjerte, og det er at Norge trenger vekkelse og den trenger å begynne med menigheten. Jeg er lei av at menighetene i dette landet ikke fungerer, og ikke bare sover de kristne men virker som mange er i "koma". Jeg er selv frelst av nåde, og vil følge Jesus. Jeg er lykkelig fordi jeg har Jesus i livet mitt og kan vandre med ham i Guds plan, samtidig som jeg synes det er fryktelig tøft å bo i Norge som kristen når jeg nesten ikke finner andre kristne på min alder, og mennesker i menighetene som faktisk er brennende i ånden og vil ut med evangeliet til andre. Det finner jeg nesten ikke der ute.
Når jeg går på møter så kan jeg velge mellom ungdomsmøter, "vanlig" møte, kvinnemøte, osv. Er dette bibelsk at vi skal dele det slik? Etter min mening er det ikke det. Jeg mener det er greit med forskjellige husmøter og smågrupper og sånn, men først og fremst mener jeg at alle menighetens medlemmer som er frelst skal være mere sammen. Alle skal være sammen! Vi er jo en familie i kristus, og de unge kan lære av de eldre og omvendt. Tenk så fint om de kristne kan prøve å være enige og ha en ånd og ett sinn i kristus. Når menighetens eldste bestemte å skille ut ungdommene og ungdommene vil styre seg selv, mener jeg det blir feil! De eldre skal jo lære de unge i kristus. og ungdommene kan samtidig ha det gøy. Poenget er at vi er familie, og skal vi være sammen i evigheten så må vi vel også kunne holde sammen her på jorda den korte stunda.
Jeg ser mye lunkenhet i dagens menigheter. De går på møter, går hjem og det er det liksom. Når jeg eller noen andre går ut og vitner og forkynner evangeliet så får vi nesten bare negativ kritikk og blir utstøtt av menighetene. Tenk Jesus døde for oss, og ber oss gå ut til de fortapte og forkynne evangeliet. Men de fleste vil bare sitte der inne, og tenke på seg selv. er mitt inntrykk. Samtlige jeg spør om de vil være med på gata svarer "nei, det er ikke min plass" eller, "ikke alle har det kallet, eller den oppgaven"...
I en del menigheter mangler det også noe i forkynnelsen. Ofte hører jeg løfter om penger, velstand og "det gode liv", men lite er det forkynt om omvendelse fra døde gjerninger, og at det også finnes en fortapelse å unnfly, og ikke bare himmel. Jeg ønsker at hele budskapet skal frem, og ikke bare halve. Sannhet blandet med løgn blir giftig, og vil til slutt ta livet av menigheten om det fortsetter. Viktigst av alt, er uansett kjærligheten, og jeg ønsker å se mer av Guds kjærlighet blant oss kristne. Istedenfor at man baktaler hverandre, krangler om hvem som er imot eller for Israel, eller om politikk, osv., la oss hver og en ransake våre hjerter innfor Gud på ny og la han fylle oss igjen med kraft og kjærlighet, og vise oss om vi kanskje har noen å tilgi eller å be om tilgivelse og gjøre opp. La oss være ydmyke innfor både Gud og hverandre. Jeg håper på fornyelse og istdenfor å bare be om vekkelse for de andre der ute som ikke er frelst så må vi be og gjøre noe for at vekkelsen kommer innenfor menigheten i oss som tror, for da vil under skje, og slik vil vi vinne de andre. Der ute er folk allerede åpne og søkende etter sannheten. Vi må våkne, og så gå ut i frimodighet som Gud gir om vi ber ham. Det er Han som skal gjøre det gjennom oss, ikke i egen kraft. Kjærligheten driver frykten ut. Amen.
Kom gjerne med kommentarer!