Debatt

Opprettet 26.06.2015 av Milian71, mann, 79 år, Oslo.

Kristustroen i det reelle liv

Gjennom et langt kristenliv oppdager en at forholdet til Gud forandrer seg. For meg har det blitt dypere og viktigere, særlig etter at jeg ble enkemann. Dostojevski skriver om "lutring gjennom lidelse". Det er virkelig en sannhet. Jeg tror at Gud oppdrar oss ved trengsel og kors for sitt rike slik det sto i kirkebønnen. Det er fint å lese god, klassisk litteratur om dette. Den gir liksom lyst til å bli et bedre menneske. Det er vel nettopp det vi strever mot, er det ikke? Jeg er glad i sangen "Hos Gud er evig glede, men før jeg kommer dit, jeg må blant torner trede og bære byrder her". Jeg sang den hver kveld for min kone den siste tiden hun levde, og jeg så det gledet henne like mye som meg selv. (Hun kunne ikke snakke på slutten.) Håper du får litt lyst til å prøve på dette! Les i hvert fall hele salmen til Johan Nordal Brun fra mitt hjemfylke.

Svar | Siter | Varsle | Overvåk

Svar på innlegg

#1. Postet 28.06.2015 av Anonym

Jeg er enig i at forholdet til Gud forandrer seg gjennom livet; i takt med det vi opplever av sorger og gleder. Jeg har erfart at både gudsbilde og menneskebilde har forandret seg. Gudstroen har også blitt satt på prøve en periode, men jeg opplevde at et liv uten tro var utrolig trist og meningsløst! Gjennom åndelige "lysglimt" har det vært godt godt å få tro at det finnes en himmel over jord, noe som er større enn oss, en vilje og mening bak det hele. Noe som gir håp og mening både for dette livet og det evige!
Vakker salme, fra mitt nabofylke!

Svar | Siter | Varsle

Skriv en hilsen til alle på KristenDate.no

Her kan du skrive en melding som vil vises for alle på KristenDate.no.

Skriv Skriv her Skriv i megafonen

annonse