Anonym
Opprettet 19.10.2014 av Anonym.
Forelskelse VS valg?
Jeg har alltid undret meg over skillsmissestatistikken, det er et tall som bare vokser og vokser, nå er det ca 50% som skiller seg, og det er faktisk også færre og ferre som gifter seg. Hva skjer? Hvorfor disse tallene? Jeg har mine tanker om dette og jeg ønsker også at flere deler sine tanker.

Jeg tror mange venter med giftemål idag, delvis fordi vi er livredde for denne statistikken, det å miste det som skulle være det største i livet. Ikke rart vi er redde, meg inkludert. Så hva er vi redde for? Egentlig handler statistikken ikke noe om det jeg bør være redd for, men det handler mer om verdiskapningen i det moderne samfunnet, hva trenger vi hverandre for? Det er mye vi trenger i livet vårt, hus, klær, bil, og gjerne en båt. Så da er det vel ikke noe mer vi trenger? Har vi nådd målet med livet?

Når man har mye, begynner man å finne nye verdier, livet er bygd på å lete etter verdier. Som om det aldri vil ta slutt, så hva betyr egentlig kvinnen/mannen i våre liv? Er det noe vi kan plassere som et behov? Jeg tror det heller bør plasseres som en del i et nytt liv som man enda ikke kjenner fullt ut, og ikke skaper seg store forventninger om, da blir man bare skuffet og mister troen på valget man har tatt. Når man gifter seg så skal det være et valg som bare døden kan skille, det er iallfal det man blir enig om...

jeg vet at grunner for skillsmisse er variable, men jeg nekter å tro at 50% av norges befolkning er utro, eller slår ektefellen sin.
Så mitt spørsmål er,
Er vi tilbøyelige nok til å finne verdier sammen, stoppe opp i frykten og si til ektefellen "jeg elsker deg ikke lenger men ønsker å finne verdien sammen igjen" eller søke etter noe man faktisk trenger hverandre for.

I gamledager var det som oftest enklere. Mannen jobbet og gav mat på bordet imens konen tok seg av barna, det ble plutserlig helt nødt til å leve sammen, uansett hvor vanskelig det ble. De var sammen for å redde livet.
Idag har vi behov som mobiltelefon, datamaskin, dn nye dingsen etter den andre... så ektefellen i dette, blir hun en del av mine gadgets? Er det slik ekteskapet former seg?
Det er en grunn for at det kanskje heter en "ekte-felle"?
jeg mener det er på tide å stå opp, gjøre et valg! Let ikke etter følelsen, men finn kjærligheten gjennom tilgivelse, ydmykhet og tillit. Til oss mannfolk sier jeg, stå opp og vær en MANN! Til damene sier jeg se deg selv hver dag som guds UNDERVERK!
Ja vi trenger hverandre livet ut! har du mistet blikket? Let etter det, ikke alene men sammen!

Svar på innlegg

Anonym
#1. Postet 19.11.2014 av Anonym
Hei, dette var et klokt og tankevekkende innlegg etter mitt syn. Du har mange friske innfallsvinkler feks, være så ærlige at man erkjenner at man ikke lenger elsker hverandre (dersom det er tilfelle) og til tross for at det er en trist erkjennelse, la den sannheten danne grunnlag for ytterligere utforskning av hva fortsettelsen da skal handle om. Kanskje finnes det muligheter selv når omtrent alt man hadde drømt om, sett for seg osv, ikke ble innfridd eller heller ikke tatt hensyn til, eller heller ikke vil kunne bli innfridd i fremtiden. Kan hende blir fortsettelsen tross alt bedre enn starten i noen tilfeller med en slik innfallsvinkel, selv om den vil bli betydelig annerledes enn det man drømte om. Og kanskje er det nettop dette som er å vokse i kjærlighet tross alt, selv om man ikke kaller eller identifiserer det som kjærlighet. Det er ivertfall en kjærlighetspraksis. Dette handler på mange måter om å snakke sant om livet, og ikke bare tabloid og tidsmessig, og det ikke alltid så enkelt å få til. Særlig hvis man ikke er vant til å sette ord på realitetene, eller mangler mot til å erkjenne og akseptere hva som faktisk erfares. Må grunne mer på det du har skrevet, er selv skilt, nå gift for annen gang. Av egen erfaring må jeg alikevel si at mange vesentlige problemstillinger ikke er drøftet i det du skriver. Det kan feks være grenser for hvor mange kameler man faktisk kan svelge uten at man får farlig "åndemød" osv osv. Men klokt og fint var det du skrev uansett. Du blir nok en flott ektefelle for en heldig kvinne:-)
Anonym
#2. Postet 22.11.2014 av Anonym
Trivelig kommentar! Tusen takk for responsen! Jeg ser på meg selv som litt famlende i denne problemstillingen fordi det rett og slett har blitt litt for avansert, valgene har blitt flere, grensene har utvidet seg og det er vanlig å "jukse/lyve" litt i forholdet, og man forteller heller noen andre enn partneren hvordan man føler det. Nå er ikke jeg en som kan komme med en påståelse at "slik er det" men det er ialfall en antydning av hvordan jeg ofte tror det er. Jeg savner det enkle, som om to forteller hverandre med ærlighet " det er vi to, slik ble det, og slik skal det være.
Jeg er en som til tider føler meg frem til en beslutning, enten jeg synes jeg fortjener bedre, er kry, stolt eller synes synd på meg selv. Og det er uten tvil mine følelser som avgjør hvilke valg jeg tar. Men så vet jeg også at det ikke er så lurt å føle seg frem til et valg, for valgene kan fort være kjipe. Kjærlighet er heldigvis ikke bare følelser.