Forum > Religion og tro > Debatt

Anonym
Opprettet 24.08.2011 av Anonym.
IMI-bevegelsen

I dagens papirutgave av Vårt Land, kan vi over to helsider lese om den nye bevegelsen innen kristen-Norge; IMI-kirken og arbeidet de gjør.

Martin Cave og Egil Elling Ellingsen står stolt fram som menighetens pastorer. De kan skryte med over 800 medlemmer, og det faktum at de når ut til mennesker, ikke bare lokalt i Rogaland, men over hele Norge, blant annet gjennom ungdoms-festivalen Impuls og bibelskolen ACTA. De forteller om at de har "fornorsket" idèer fra kjente menigheter som Toronto, Saddleback og Bethel Church. Det ser så fint og flott ut. En drømme-kirke som mennesker strømmer til.
De snakker om en menighet som lykkes maks.
Men handler kirke om å lykkes? Handler kirke om store medlemstall, fancy kirkebygg og topp moderne lovsang, med anlegg på lyd og lys som får frem effekten på best mulig måte? Ja, IMI bryr seg om menneskene utenfor kirkens vegger også. De har blant annet Godhets - festivalen, hvor de går ut i byen og hjelper folk med det de måtte ønske. Gratis.
Det virker så bra.
Jeg vet ikke om jeg er den eneste som har forlatt denne menigheten med hodet mot bakken, og tårer nedover kinnene. Med følelsen av å ha fått enorme forventninger til Gud... For så å bli skuffet. Av en Gud som ikke levde opp til forventningene.
Er det Gud det er noe galt med? Eller forventningene menigheten legger opp til?
Pastoren sier i artikkelen: Jesu liv var godhet, livsforvandlende ord og det overnaturlige.
Det sier litt om hva menigheten legger vekt på. Det skal være livsforvandlende, og det skal være overnaturlig. Godheten trekker menneskene inn i varmen.
Det gjør fortsatt vondt å lese om denne menigheten i media. 3 år etter....
Men livet mitt må gå videre.
Heldigvis vet jeg nå, at Gud elsker meg også. Han elsker meg høyt.
Selv om han aldri grep inn i depresjoner og selvmordsforsøk. Selv om han ikke handlet på en overnaturlig måte i livet mitt. Selv om de store, gode følelsene uteble. Selv om jeg ikke fikk visdomsord. Selv om jeg fortsatt sliter med helsen, både psykisk og fysisk.
Så elsker Han meg. Høyt.
IMI sier at Jesu liv handlet om godhet, livsforvandlende ord og det overnaturlige.
Jeg sier at Jesu liv handlet om å se dem andre ikke så (eller ville se), handlinger av nåde... og kjærlighet.
For meg formidlet IMI en Jesus som prøvde å få oss kristne til å bli Gud lik.
Men livet har formidlet til meg.. en Jesus som prøvde å få oss mennesker... til å være nettopp det. Mennesker. Sanne mennesker. Som ønsker å tro på Han som elsket oss først.

Svar | Siter | Varsle | Overvåk

Svar på innlegg

Anonym
#1. Postet 24.08.2011 av Anonym
Hei!
Har ikke lest VL og kjenner ikke IMI, men tørr med stor sikkerhet si du ikke er den eneste som har forlatt din menighet knust. Jeg finner ikke ord som uttrykker hvor lei meg jeg er for at du ble såret, og kjenner igjen følelsen. Er så glad for at du har visshet om hvor høyt Gud elsker deg. Det tar ofte tid og leges. Og det er ok! Jeg var en periode kjempefrustrert over hvorfor Gud ikke bare kunne fikse all smerte og problemer på en gang. Det syntes som om Han bare forsiktig tok hånd om bitteliten del om gangen. Han viste meg da bildet av et stort forrevet sår. Det var akkurat sånn det føltes. Stort, traslete og åpent. Jeg kom på hvordan legen går frem på slike skader. Ytterst forsiktig pirkearbeid. Rense og forsiktig sy flik for flik. Skulle man kjapt snurpe sammen et sånt traume, ville det gjort vondt værre.

Det er en tid for alt. Tenk om vi hadde klart favne den balansen Jesus hadde i sitt liv og ta den med oss inn i menighetslivet også. IMI har rett når de sier at Jesu liv handlet om godhet, livsforvandlende ord og det overnaturlige, men som helsannhet, blir det en usannhet. Hva Gud har vist deg, at Jesu liv handlet om å se de usynlige, utstøtte, handlinger av nåde og kjærlighet, at Han ønsker vi skal være sanne mennesker, er minst like rett. Jesus er alt det. Han er både offerlammet og løven av juda.
En menighet jeg var med i for lenge siden, også en aktiv og høylydt en, kjørte mer og mer på forkynnelsen av vi måtte være av en ånd, et sinn, osv. Jo mer jeg ikke falt under forbønn uansett hvor hardt de dyttet, brølte når resten brølte, du kjenner tegninga? Jo mer syntes jeg en ånd, ett sinn, ble gjentatt. iblandt ispedd om du ikke er med, er du mot oss. Jeg var dog heldigere enn deg med sorti fra den menigheten. Jeg kom inn på en bibelskole jeg hadde søkt på. Fikk siden vite jeg var eneste de hadde tatt inn hvor pastorens anbefalingsbrev hadde frarådet inntak. Fantastisk tid. Det var en setting som klarte formidle både Jesu kjærlighet OG kraft. Alle sidene ble verdsatt. "A square peg in a square hole and a round peg in a round hole", ble både forkynt og praktisert... og at vi skal være av en ånd, ett sinn, er helt korrekt.... som Jesus;)
Om, eller når, vi klarer forenes i "tro på Han som elsket oss først", og huske at uten at Han elsket oss først, hadde ingen av oss blitt sett(uansett lydstyrke). Jeg setter fortsatt umåtelig stor pris på noe Bob Jones pleide(pleier) si i forbindelse med at vi skal gjøre det Gud sier, ikke press rundt oss. "The pay is the same. Go raise the dead or go fishing." Man får ingen kreditt av Gud selvom man oppvekker døde om ikke Gud har bedt deg gjøre det. Han kan be deg om noe helt "uåndelig" og stille som å slappe av på fisketur, ta en kaffe med venner, e.l. Å høre Gud i sånt er like mye verd i Hans bok. Han har jobbet mye med meg når det gjelder høre hva Han faktisk sier. Klare se forbi de som avleverer ordene. Det er ikke få ganger jeg har blitt minnet om at han fint kunne bruke esler;)
Er så glad for at du gjennom det hele har fått/holdt tak i det aller viktigste. Jesu kjærlighet:)
Svar | Siter | Varsle
Anonym
#2. Postet 25.08.2011 av Anonym
En menighet som lykkes, er en menighet der mennesker blir omvendt og tar imot Jesus som Herre og frelser. En vellykket menighet handler ikke om noe annet.

Jeg var selv på Impuls i 2004. Jeg kommer ikke til å reise tilbake. Kjenner meg veldig godt igjen i dine karakteristikker, Reflection.
Svar | Siter | Varsle
Anonym
#3. Postet 27.01.2012 av Anonym

Jeg har aldri vært innom Imi-kirken, men kjenner meg igjen i de følelsene du nevner. Både fra Kristen tv og fra de få møtene jeg har vært på. Alle fortellingene om folk som opplevde Gud kraftig gjennom å kjenne han arbeide på innsiden... Tegn og under og mirakler. Tigging av tienden, som jeg også ga.. for da skulle jeg både få helbdredelse og god økonomi og mer til. Desperat som en er når en er langt nede og syk så prøver en alt.. men ble som deg veldig veldig skuffa.. Spesielt skuffa over Gud og ropte og sa at Han var urettferdig. Vet jo bedre nå i dag heldigvis. Jeg opplever mine små mirkakler daglig, men jeg tror jeg får dem fordi JEG ber og for at Gud er glad i meg.. ikke fordi jeg gir så så mye penger til en menighet eller lever som den "perfekte" Kristne (noe som ikke er mulig btw) Jeg har lett veldig etter å finne en menighet som forkynner ordet som det står i Bibelen... og som ber til Gud i Jesus navn og ikke ber til Den Hellige Ånd eller Jomfu Maria mm... Men det virker nesten umulig å finne, dessverre.. men jeg får lete videre.. enn så lenge er det bedre å vandre alene sammen med Gud istedet for å gå et sted der Guds ord ikke blir forkynt riktig.


Og en annen ting som skremmer meg er når jeg ser folk bli helt Ga ga og kryper rundt på golvet og bæljer og skriker som noen dyr..Virker ikke som det er fra Gud, men heller fra en viss annen herremann :O


Er det bare jeg som reagerer på det?


Svar | Siter | Varsle
Anonym
#4. Postet 27.01.2012 av Anonym
Jeg har ingen negative opplevelser med IMI-kirken, jeg har faktisk kun gode ting å si.
Svar | Siter | Varsle
Anonym
#5. Postet 29.01.2012 av Anonym

Jeg har aldri vært innom Imi-kirken, men kjenner meg igjen i de følelsene du nevner. Både fra Kristen tv og fra de få møtene jeg har vært på. Alle fortellingene om folk som opplevde Gud kraftig gjennom å kjenne han arbeide på innsiden... Tegn og under og mirakler. Tigging av tienden, som jeg også ga.. for da skulle jeg både få helbdredelse og god økonomi og mer til. Desperat som en er når en er langt nede og syk så prøver en alt.. men ble som deg veldig veldig skuffa.. Spesielt skuffa over Gud og ropte og sa at Han var urettferdig. Vet jo bedre nå i dag heldigvis. Jeg opplever mine små mirkakler daglig, men jeg tror jeg får dem fordi JEG ber og for at Gud er glad i meg.. ikke fordi jeg gir så så mye penger til en menighet eller lever som den "perfekte" Kristne (noe som ikke er mulig btw) Jeg har lett veldig etter å finne en menighet som forkynner ordet som det står i Bibelen... og som ber til Gud i Jesus navn og ikke ber til Den Hellige Ånd eller Jomfu Maria mm... Men det virker nesten umulig å finne, dessverre.. men jeg får lete videre.. enn så lenge er det bedre å vandre alene sammen med Gud istedet for å gå et sted der Guds ord ikke blir forkynt riktig.


Og en annen ting som skremmer meg er når jeg ser folk bli helt Ga ga og kryper rundt på golvet og bæljer og skriker som noen dyr..Virker ikke som det er fra Gud, men heller fra en viss annen herremann :O


Er det bare jeg som reagerer på det?


Jeg er veldig enig. Jeg blir bekymret når menigheter skal tekke folk, istedet for å være salt og lys i værden. Tror vi er kalt til å ta opp vårt kors daglig. Jeg tror Gud kan utføre mirakler. Men jeg tror ikke det er ment å være vårt fokus.
Svar | Siter | Varsle
Anonym
#6. Postet 29.01.2012 av Anonym
Jeg er veldig enig. Jeg blir bekymret når menigheter skal tekke folk, istedet for å være salt og lys i værden. Tror vi er kalt til å ta opp vårt kors daglig. Jeg tror Gud kan utføre mirakler. Men jeg tror ikke det er ment å være vårt fokus.
Nei det tror ikke jeg heller.. men tror at du får alt annet i tillegg når du først velger å følge Han og lar Han være Herre i ditt liv :)
Svar | Siter | Varsle
annonseKristenDate Magasinet – Tro og håp, kjærlighet, historier
annonseRadio 3:16 – Last ned appen