Lyttet til et seminar om dette tema nylig og det finnes 3 hovedsyn på hva helvete er. Ett av disse er at helvete er en evighet uten Gud.
Det er mye elendighet i verden i dag og vi kan kanskje tro at situasjonen i Midtøsten og sultkatastrofen i Afrika viser et helvete på jord, men Gud er der. Det viser flere vitnesbyrd fra muslimer som får besøk av Jesus i drømme.
Så kan vi jo tenke oss hvordan slik elendighet ville vært uten Gud?
I Norge har vi det godt og Gud er her, men hvordan ville "det gode liv" vært uten Gud? Jeg tror ikke vi helt kan klare å forestille oss hvordan det er.
På 50- og 60-tallet så skremte man folk med helvete for å få dem frelst. Det tror jeg er feil taktikk! Som kristen og bibelnerd er det selvsagt teologisk interessant å studere dette, men jeg tror det er mye bedre å fokusere på JESUS KRISTUS og nådens evangelium, Guds gode nyheter. Det får folk frelst og målet er jo å bringe folk til Jesus.
Det er helt klart plasser i verden med stor nød, men så er det også en vekkelse i Syria. Og de som blir kristne har det tøft men også godt med Jesus. Det er ikke de ytre omstendighetene som definerer om vi har det godt. Det finnes mennesker i Norge som opplever livet som et helvete, tenk det i gode Norge. Men vi i Norge høster mye velsignelse av hva de tidligere generasjoner gjorde.
Du skriver at vi på 1950, 60 tallet skremte vi folk med helvete for å få dem frelst, og at du tror det var feil. Mon tro om ikke velsignelsen kommer fra akkurat disse, som du snakker lite godt om. Vel det var en som også snakket masse(mest) om helvete, det var omkring 30 etter Kristus.
Han gjorde vel feil Han også?
Om vi har en Guds fred i gode Norge, og den aldri blir prøvet. Kan vi da vite om det i det hele tatt var Guds fred? Kanskje freden som er over mange kristne, har mest til felles med den dype søvnen til Jona.