Agenda 3:16
Korsets Seier
RemiS
RemiS sier: En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! (Luk 3,4)
Skriv i megafonen

Forum >> Religion og tro >> Debatt


Åpne profilen til alenejente

jeg tror nå litt trur jeg

jeg traff ei muslim på jobben. hun fortalte meg om gud og alt..
hun pleier å be hver dag..man kan be om alt sa hun..at han finner meg en jobb osv.
jeg ble rørt. følte at det skjedde noe.. hun fortalte meg at det finnes satan og en engel på hver vår skuldre..
jeg trodde på det..at satan forbindes med negativitet..og at han hvisker oss i øret..at han vil ødelegge for oss.
jeg spurte om moren min..om hun visste om hu var kommet i himmelen. og hun snakket om jesus og adam. at satan ble skapt før oss,, men han nektet å kne be gud.

jeg har en tøff fortid..da jeg mistet min mamma i kreft når jeg var 18 år.
livet ble snudd opp ned..jeg ble forferdli ensom..og alene..ingen i slekten brydde seg noe..jeg hadde vansker på ungomsskolen og videregående å komme in på folk å få venner/venninrr..jeg klarte  ikke ta kontakt  og ingen tok heller kontakt med meg. Jeg var dypt deprimert hver dag.hver dag var mørke dager. Det var ingen glede i hverdagen. 
og siste årene har jeg fått mindre kontakt med dem..følte noen av søskenbarna snudde ryggen til meg og gjorde meg sur..jeg følte meg utenfor når i selskaper og sånt..de rotta seg ilag og skulle besøke hverandre osv. jeg følte meg som luft bare...de hilser ikke på meg når jeg ser dem..hun ene er så overlegen overfor meg.. følte at hun ene var penere enn meg, vakrere, at hun var sterk og flink sosialt..masse venner på fb.. og de har hverandre de familien..de har foreldrnee sine og samboerne sine..

følte livet ble rent h*.. ensomheten fulgte meg i alle år..som har gått siden jeg var 18. Ble ikke enklere finne vennrr i 20årene i voksen alder..var aldri ensom når mor var tilstede. jeg mistet all trygghet..støtten jeg hadde fått. å klare seg selv var ikke enkelt.. å sørge gjorde meg deprimert..og jeg måtte innlegges tilsutt, åsså måtte beynne på anti depressiva..men selv ikke den tar allt.. jeg ble så syk og så dårlig..vært veldi dårlig flere ganger..
høytidene var helt j* å gå ijennom. jeg er mye sliten..og jeg vet ikke åssen jeg skal klare å være sterk til tider.
jeg grått meg i søvn. og jeg følt meg hjelpeløs. jeg følt jeg ville dødd flere ganger.. fordi livet blir for vondt.
men jeg har altså ikke valgt å avslutte livet likvl. jeg har prøvd å tatt selvmord..jeg ønsket meg død flere ganger..og var klar for å dø.
nå ber jeg til gud hver dag, om å gi meg støtte som jeg trenger..jeg føler jeg får støtte..når ingen andre er der å støtter meg og ingen andre trøster meg..

føler at gud er der av og til når jeg trenger støtte, eller sier nå greier jeg ikke mere.
men jeg tror satan var der å ødela for meg den gang jeg var 21 22. da livet var så smertefullt. jeg tror det var han som gjorde at jeg havnet på gale veier..at jeg mislykktes i alt.


sorgen over mamma eller savnet kommer alltid til å være der . jeg vil minnes de gode minnene hun ga meg.all den kjærligheten jeg fikk av henne. jeg er litt sjalu på søskenbarna som har sine foreldre og svigerforeldrene sine..til støtte og de har hverandre..de har alt de kan ønske seg..de har ikke hat sånn smerte som meg.. de er aldri ensomme..de har hus bra utdaninning eler jobb. de har familieidyll.. er lykkelige osv..de er i familieselskaper osv.  
Viser side 1 av 2 sider, 10 kommentarer per side
Første |   << Forrige  Neste >>  |  Siste
Åpne profilen til chrisso577
jeg traff ei muslim på jobben. hun fortalte meg om gud og alt..
hun pleier å be hver dag..man kan be om alt sa hun..at han finner meg en jobb osv.
jeg ble rørt. følte at det skjedde noe.. hun fortalte meg at det finnes satan og en engel på hver vår skuldre..
jeg trodde på det..at satan forbindes med negativitet..og at han hvisker oss i øret..at han vil ødelegge for oss.
jeg spurte om moren min..om hun visste om hu var kommet i himmelen. og hun snakket om jesus og adam. at satan ble skapt før oss,, men han nektet å kne be gud.

jeg har en tøff fortid..da jeg mistet min mamma i kreft nr jeg var 18 år.
livet ble snudd opp ned..jeg ble forferdli ensom..og alene..ingen i slekten brydde seg noe..
og siste årene har jeg fått mindre kontakt med dem..følte noen av søskenbarna snudde ryggen tl meg og gjorde meg sur..jeg følte meg utenfor når i selskaper og sånt..de rotta seg ilag og skulle besøke hverandre osv. jeg følte meg som luft bare... følte at hun ene var penere enn meg, vakrere, at hun var sterk og flink sosialt..masse venner på fb.. og de har hverandre de familien..de har foreldrnee sine og samboerne sine..

følte livet ble rent h*.. ensomheten fulgte meg i alle år..som har gått siden jeg var 18. var aldri ensom når mor var tilstede. jeg mistet all trygghet..støtten jeg hadde fått. å klare seg selv var ikke enkelt.. å sørge gjorde meg deprimert..og måtte beynne på anti depressiva..men selv ikke den tar allt..
høytidene var helt j* å gå ijennom. jeg er mye sliten..og jeg vet ikke åssen jeg skal klare å være sterk til tider.
jeg grått meg i søvn. og jeg følt meg hjelpeløs. jeg følt jeg ville dødd flere ganger.. fordi livet blir for vondt.
men jeg har altså ikke valgt å avslutte livet likvl.
nå ber jeg til gud hver dag, om å gi meg støtte som jeg trenger..jeg føler jeg får støtte..når ingen andre er der å støtter meg og ingen andre trøster meg..

føler at gud er der av og til når jeg trenger støtte, eller sier nå greier jeg ikke mere.
men jeg tror satan var der å ødela for meg den gang jeg var 21 22. da livet var så smertefullt. jeg tror det var han som gjorde at jeg havnet på gale veier..at jeg mislykktes i alt.


sorgen over mamma eller savnet kommer alltid til å være der . jeg vil minnes de gode minnene hun ga meg.all den kjærligheten jeg fikk av henne. jeg er litt sjalu på søskenbarna som har sine foreldre og svigerforeldrene sine..til støtte og de har hverandre..de har alt de kan ønske seg..de har ikke hat sånn smerte som meg.. de er aldri ensomme.. de har hus bra utdaninning eler jobb. de har familieidyll.. er lykkelige osv..de er i familieselskaper osv.  men jeg prøver å holde ut med livet mitt tross alt..skulle begynt å trodd på gud tidligere .
fantastisk å høre at du har funnet fram til Gud ! :D kjære søster eg sendte deg nettopp en venneforespørsel å kan gjerne være din venn :) sjøl så blei eg frelst å fant fram til Gud påsken 2016 å hadde og ett veldig hardt liv men vi kan gjerne snakke sammen viss du trenger noen å prate med :) Gud velsigne deg å alt skal ordne seg Gud elsker deg :)
Åpne profilen til alenejente
det kom noen tårer nesten når jg spurte om mamma.begynte nesten å hulke...
fordi hun sa je måtte aldri gråte eller sørge overfor mamma ..forda straffet jeg hun i graven sa hun..plustlig var det som om sorgen ble borte...
og jeg ikke gråter lengre... men jeg svaner henne ja..savner å få klem klem av henne. å snakke med henne..kjenne tryggheten latteren hennes... kjærligheten hennes...
kan ikke føle at det er gått ti år tross alt..

ønska jeg bare kunne vært spart for all lidelse og smerte i livet...............
håper gud kan gi meg muligheter og håp for min fremtid..håp for venner, håp for alt i livet.
Åpne profilen til Lene
Sorg er en normal tilstand. Tårer betegner de ord man ikke klarer å si. Det er godt og nødvendig å gråte ut når man har mistet noen man var glad i. Tårene letner sorgen, de er en del av sorgarbeidet og en helt naturlig prosess for alle som mister noen.  For noen tar sorg lengre tid enn hos andre, men det er hverken skam eller unormalt å vise tårer. 

Du straffer heller ikke den som er lagt i sin grav med å gråte.  Slett ikke.   Vil heller si at du viser din kjærlighet til mammaen du var så glad i  
Åpne profilen til alenejente
At mor gikk bort fikk kraftige og store konsekvenser for meg. jeg måtte betale en dyr pris :,(
lei for at live blei slik. jeg savner mest ihelgene at hu er her,,..så jeg kunne hat noen å snakke med..
Åpne profilen til ester

Var din mamma kristen og troende? døde hun i troen på Herren? Du kan jo be Herren om å gi deg en bekreftelse på om hun er kommet frem? Om du har tatt imot Jesusi hjertet så vil du straks se henne igjen i himmelen. Hun har det mye finere der.Og hun har det godt. Snart kommer herren å henter oss,de som tilhører han, da skal vi igjen forenes med de som har gått bort....er ingen sorg i himmen. Og det trenger ikke bli så mange år til heller. Så gled deg i Herren,og snart vil du se din mamma igjen.

Herren er altid der for deg, og han har en fantastisk plan for ditt liv. Han skapte deg i slik at han kan bruke deg til noe godt, for andre. Han elsker deg av hele sitt hjerte, nettop for hvem du er. Du er dyrebar og høyt elsket. Om du vil ta imot Herren som din frelser så Ber du en bønn til Herren,om at du velger han som herre og frelser.

Du kan bruke egne ord,eller denne bønnen her..les den høyt..og gjør det til dine ord

Min himmelske Far jeg kommer nå for å åpne mitt hjerte og for å motta Ditt løfte, i Din Sønn Jesus Kristus, om evig liv.
Jeg vet at jeg har syndet. Tilgi meg mine synder og rens meg.
Jeg bekjenner nå med min munn at jeg tror på Jesus Kristus.
At Han døde for mine synder og at Du reiste Ham opp igjen fra de døde.
Jeg mottar nå Jesus Kristus som Herre og Frelser i livet mitt.
Jeg vet at gjennom oppstandelseskraften i Hans navn har jeg tilgivelse og evig liv.
Jeg mottar alt dette i troen på Herren Jesus Kristus.

Amen

Leste du den, er du nå frelst!
 

Åpne profilen til alenejente
står du og sier jeg skal dø snart???????????????????????????????????????????????????????????????
:-O oh my god.. ble redd nå jeg...
 skikkelig redd. vil jo ikke dø nå snart..vil jo leve så lenge jeg kan :,(

selv om jeg villle dø før. vil jo ikke dø nå..
kan du si noe om framtiden? har du syner ???!

BLE VELDIG REDD NÅ JEG..skikkelig redd..
Åpne profilen til alenejente
takk ja. fine ord jeg kommer alltid å minnes mamma i kjærlighet. jeg var kjempeglad i henne. jeg takker henne for at hun kom å adopterte meg og reddet meg fra døden. og at jeg fikk kjærlighet og omsorg av henne.
Åpne profilen til alenejente
vel mamma var ikke sånnn super kristen nei.var mest som folk flest. sånn at hun var døpt og konfirmert. gikk ikke så ofte i kirken. snakket aldri om gud. tror ikke hun ba til gud heller.
men hun var ikke noe ondt menneske for det, langt ifra.
hun kunne neppe komme til H*, siden hu var så god og snill, og tross alt reddet meg og søster fra barnehjem/og fattigdom og fæl oppvekst.

Hun sa ti meg husker jeg, at hun visste på en måte at hun skulle dø tidlig..og ikke leve eller bli gammel.
hun bare følte det sa hun.
Åpne profilen til Ester
Neida,jeg mente ikke at du kan dø...men jeg har sent deg ett svar på det. Er bare å spørre om durer på noe. Og det er ingen gode gjerninger kan få deg inni himmelen. Veien til himmelen går gjennom frelsen,og troen på Jesus. Han tok straffen din på korset.slik at du ved troen på han arver evig liv også får du ett helt nytt liv sammen med herren når du blir frelst. Du har sikkert hørt om dett før..?Hvem som har kommet frem til himmelen eller ikke vet bare Herren. Men la oss håpe hun er hos herren. Ingen vet hva slags forhold hun hadde til herren før hun døde.
Åpne profilen til RemiS
Ord har makt. Derfor er det bra og snakke høyt til seg selv. Les denne hver dag høyt for deg selv. Det er gode ord som etterhvert tar plass inni deg og bygger tro og trygghet i Gud.

Jeg er Guds verk, skapt i Hans bilde, skapt for en hensikt.

Jeg tror at Jesus døde for min skyld, at Han stod opp igjen og lever i dag. 
I Jesus er jeg elsket og akseptert for alltid. 
I Jesus har jeg tilgivelse, helse, frihet og liv.

Jeg er velsignet for å være en velsignelse. 
Min fremtid er fylt av håp. 
Jeg kan drømme store drømmer, tenke store tanker og lever for en hensikt større enn meg selv.

Guds favør er med meg, Guds fred er hos meg, Guds nåde er for meg. 
Ingenting kan skille meg fra Hans kjærlighet, og jeg makter alt i Ham som gjør meg sterk!

Viser side 1 av 2 sider, 10 kommentarer per side
Første |   << Forrige  Neste >>  |  Siste