Jeg er døpt i Den Norske Kirke, men har vokst opp i frikirken, og går nå i en pinsemenighet. Jeg studerer kristendom årstudium på NLA i Bergen. Dåpsynet mitt har blitt forandret med tid.
Jeg tror på en allmektig Gud som elsker oss, og som ikke er avhengig av tid.
Jeg tror at man må tro for å være døpt gyldig, men som sagt Gud avhenger ikke av tid. Jeg tror om man er døpt som barn, og bekjenner troen siden. Så er det en gyldig dåp. Uten tro, ingen dåp; ergo jeg ser ikke så mye vits med barnedåp, rett og slett fordi, barnet blir ikke mer frelst om en prest heller noe vann over barnet. Men man kan heller la barnet få valget selv, når det SELV har muligheten til det.
Altså, barnedåp, kan BLI gyldig, men jeg tror troensdåp er en fin ting, hvor persoenen selv får velge. Dåpen er jo en dåp til døden, og oppstandelsen med Kristus. Jeg skulle ønske jeg kunne oppleve å ta det valget selv.
Det bibelske grunnlaget får barnedåp er, som forklart tidligere, "hele hans hus" ble døpt. Noe som jeg mener er et upresist argument, man vet ikke om det var barn i han hus en gang. Men bibelen taler ikke imot barnedåp. Det med ikke neddykkelse kommer senere i tradisjonen, hvor barn som ble døpt, ble syke, når de ble helneddykket. Derfor begynte vi med 3 øser med vann. Igjen tror jeg ikke gud er avhening av hvor mye vann som er brukt.
Et siste argument for barnedåp, er fadderordninger, osv. Noe jeg mener er et dårlig argument. Man kan like fullt ha en fadderordning for et udøpt barn! Null stress!
Men jeg respekterer at andre har anderledes syn, det å argumentere, eller stille seg skeptisk til andres syn, er ikke å være respektløs! I norge er vi urtolig koflikt sky. Det er usunnt! Så er dere enige eller uenige med noe her, er jeg fullt åpen for at folk skriver det!
Guds fred!